"Skremmende å tenke på hvor lite vi har visst"

Kjetil Idås er daglig leder for Nettskolen i Vestfold og mener det er en selvfølge at man burde ha oversikt over den enkelte elevs progresjon til enhver tid. Omvendt undervisning gir en oversikt over den faktiske elevaktiviteten, og Idås synes det er skremmende å tenke på hvor lite han visste før han startet med omvendt undervisning.

Kjetil Idås Vil ha oversikt: Kjetil Idås mener lærere må tørre å endre praksis, både for å få bedre oversikt over elevenes læringsaktivitet, men og for å henge med i utviklingen.

-Nettskolen i Vestfold er organisert under Vestfold fylkeskommune. Vår oppgave er å tilby undervisning i fag som små skoler ikke har mulighet til å tilby sine elever. Målet er å skape likhet for elever til å kunne velge de fagene de måtte ønske, uavhengig av om de går på en stor eller liten skole, forteller Idås innledningsvis.

Undervisningen foregår i et virtuelt klasserom med 20-25 elever per klasse. Samværet i det virtuelle klasserommet er kortere på grunn av høy intensivitet, så elevene har timer på 2 ganger 30 minutter, 2 ganger i uken. Lærerne er fra Oslo, Bergen, Telemark og Vestfold, mens elevene kommer fra hele landet.

-Dette er en revolusjonerende måte å undervise på, som gir en helt ny fleksibilitet. Motiverte elever får muligheten til å ta de fagene de måtte ønske. De større skolene har mulighet til å tilby fordypning og høyere nivåer i fag, noe som ikke lar seg gjøre på mindre skoler av økonomiske årsaker. Det overordnende politiske målet er at vi skal tilby likhet for alle elevene, uavhengig av hvilket undervisningstilbud skolen deres har, forteller Idås engasjert.

-Dette er en revolusjonerende måte å undervise på, som gir en helt ny fleksibilitet

Campus og Adobe Connect

Nettskolen bruker Campus Inkrement aktivt, både som plattform for videoer og for å få oversikt over hjemmeleksene. Her blir både noen av de ferdiglagde kursene benyttet, men lærerne produserer også mange kurs selv, som plasseres inn i Campus´ rammeverk. I kombinasjon med Adobe Connect dannes det virtuelle klasserommet.

-Det er helt essensielt at elevene får gjort et godt læringsarbeid hjemme i forkant. Dette er nøkkelen til god aktivitet i det virtuelle klasserommet, forteller Idås.

Selv har han også benyttet seg av Campus som matematikklærer i videregående skole.

-Det største og mest skremmende jeg opplevde da jeg begynte å bruke omvendt undervisning, var det å forstå hvor lite jeg har visst om elevenes aktivitet tidligere. Før visste jeg ikke hva elevene hadde gjort av lekser. Med omvendt undervisning har vi den viktigste informasjonen om elevene som vi noensinne har hatt. Jeg synes rett og slett det er skremmende å tenke over hvor lite vi har visst fra før av, forteller Idås.

Før visste jeg ikke hva elevene hadde gjort av lekser

Elevene jobber mer

Den daglige lederen har stor tro på undervisningsmetoden og er ikke i tvil om at elevene jobber mer enn ved bruk av tradisjonell undervisning.

-Jeg er sikker på at elevene jobber mer med omvendt undervisning. De vet at læreren kan se hva de har gjort eller ikke, og må gjøre det som forventes av dem. Mange lærere forstår ikke dette med at en stor del av omvendt undervisning er å ha oversikt over faktisk elevaktivitet, forteller han.

Idås forteller at den skepsisen han møter som regel går på det å skulle ta i bruk ny teknologi.

Må endre praksis

-Vi må forstå at utviklingen ikke kommer til å stoppe, og at teknologien vi bruker til undervisning bare vil bli bedre og bedre. Utfordringen er at lærerne må endre praksis. Man plasserer kanskje fagformidlingen til noen som kan faget enda bedre enn seg selv, mens man selv må være en lærer, eller trener, som følger opp elevene underveis. Man må være klar over hva elevene kan og ikke for å følge dem opp på best mulig måte, mener Idås.

Vi må forstå at utviklingen ikke kommer til å stoppe, og at teknologien vi bruker til undervisning bare vil bli bedre og bedre

-Jeg tror ikke teknologien er den største utfordringen, jeg tror det er det å skulle endre praksis. Skoleverket er ikke gode på vesentlige kursendringer. Skole er som skole har vært i 3000 år. Man endrer ofte ikke kursen basert på forskning, men heller på lærernes egen erfaringer. Man er rett og slett ikke nok faglige. Jeg mener vi må endre praksis, og vi må selvfølgelig vite hvordan eleven ligger an, og hvilken progresjon vedkommende har, legger han til.

Idås foreleser nå på lektorutdanningen ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og bruker Campus som en del av undervisningen for de fremtidige lærerne.

<