Tre grep som løfter resultatene på ungdomstrinnet

– Elevene har fått tilbakemeldingene og karakterene fra forrige termin. Hva skal nå til for å beholde eller forbedre karakteren? Dette bør vi gi elevene et konkret svar på, sier Karina Velten.

Karina Velten har mange års erfaring som matematikklærer på ungdomstrinnet. Nå jobber hun som pedagogisk rådgiver i Inkrement. Hun deler tre grep for å løfte resultatene: Lag forutsigbare timer, gjør elevene mer selvstendige, og gi umiddelbare tilbakemeldinger.

Grep 1: Lag forutsigbare timer

– Før planla jeg mye til hver eneste time. Elevene fikk ikke den progresjonen de trengte, og timene ble verken forutsigbare eller trygge, forteller Karina. – Ett grep er å skape mer forutsigbarhet. Derfor lagde jeg en plan for matematikktimene jeg hadde hver uke. Målet var å rekke én til to leksjoner i uka.

Karina bygger opp en matematikktime på samme måte som en fortelling, og henter frem den tredelte fisken mange av oss kjenner igjen fra norsktimene.

Fortellingen har en start, en midtdel og en avslutning. Den samme oppbygningen har Karinas matematikktimer.

– Forutsigbarhet høres kanskje litt kjedelig og fastlåst ut for oss lærere, men jeg erfarte at det ble mer ro i undervisningen og mindre støy i overgangene, sier Karina. Hun skrev planen på tavla, slik at elevene visste hva som skulle foregå, og hva slags utstyr de skulle finne fram.

Lot elevene bestemme hjemmearbeidet selv

– Elevene på ungdomstrinnet har med seg ulike erfaringer fra barneskolen når det gjelder lekser, sier Karina. – De får neppe mer motivasjon av å løse oppgaver hjemme som de ikke får til, og særlig ikke hvis de ikke kan få hjelp av foresatte, heller.

Karina lot elevene være med på å bestemme hva slags hjemmearbeid de skulle ha. – Klassen ble enige om at de skulle se én til to videoleksjoner hver uke. Det var det som var mest tidsbesparende for elevene, forteller Karina. – Det er enklere for dem å gjennomføre hjemmearbeidet når de har vært med på å bestemme.

For å kunne bruke mer tid på elevaktive arbeidsformer, var hun avhengig av at elevene hadde forkunnskaper. Siden elevene forberedte seg til timen ved å se en videoleksjon, fikk de en innføring i fagstoffet. I klasserommet fikk de dermed mer tid til dybdelæring.

Fikk tid til dybdelæring i klasserommet

I klasserommet brukte Karina en del tid på å la elevene diskutere matematikk. – Alt av fagkunnskap kom fra elevene, og ikke fra meg. Det er en stor fordel, mener Karina, som brukte Diskusjon i Campus Matte til formålet.

Hun tror gjennomføringen av diskusjon hver matematikktime har vært med på å bedre klassemiljøet. – Verktøyet skapte en kultur som gjorde det trygt og motiverende å diskutere matematikk.

Karina påpeker viktigheten av å sette av tid til oppsummeringen. – Før rakk jeg sjelden å oppsummere timen. Jeg hadde mye jeg skulle gjennom, og plutselig var det friminutt, forteller hun. Karina anbefaler Egenvurdering i Campus Matte, som finnes til hver leksjon. – Da er elevene bevisste på de hva de har lært når de går ut døren etter timen.

Slik fylte Karina timeplanen med innhold fra uke til uke.

Grep 2: Oppnå mer selvstendige elever

I opplæringsloven står det at alle elever har krav på tilpasset opplæring. – Men det er nesten umulig å følge opp 28 elever i detalj. Derfor var jeg avhengig av å gjøre elevene mer selvstendige. De trengte en bevisstgjøring på at det var de som satt med nøkkelen til å lykkes, forteller Karina engasjert.

Snakk om hvordan vi lærer matematikk

Karina mener også at det er viktig å sette av tid i timen til å snakke med elevene om hvordan vi lærer matematikk. Å lære matematikk handler blant annet om å bygge et godt fundament, matematisk språk og tankesett, og få tilstrekkelig mengdetrening.

– Å snakke med elevene om hvordan deres tankesett og selvbilde påvirker læringen, finner jeg ytterst interessant. Mange elever har dessverre et anstrengt forhold til matematikk, og det kan være til hinder for progresjonen, sier Karina.

Karinas tips er å jobbe med elevenes førforståelse og refleksjon. – Gjør elevene klar over at vi bygger matematikk på deres førforståelse, sier hun.

Da elevene hennes så videoleksjoner i hjemmearbeid, fikk de kontrolloppgaver underveis, og en evaluering til slutt. Med evalueringen fikk de reflektere over hva de hadde sett og lært. – Hvis du hele tiden reflekterer over det du lærer og hva som er vanskelig, sitter det bedre. Jeg oppmuntret elevene til å fylle ut evalueringen etter hver videoleksjon, forteller hun.

Ved å se videoleksjoner kan elevene reflektere over det de har lært, og bygge en førforståelse.

Karina fikk også elevene hennes til å følge sin egen progresjon i større grad, og brukte da verktøyet «Test deg selv» i Campus Matte. – Elevene velger nivå selv og svarer på oppgavene i ro og mak. De får til slutt en rapport som forteller hva de får til og hva de må jobbe videre med, sier Karina. – De kan da gå rett inn i leksjonen og jobbe videre. Det kan elevene fint gjøre på egenhånd. Slik får de en tilbakemelding på hvordan de ligger an i temaet, og veiledning til videre arbeid.

Grep 3: Gi umiddelbare tilbakemeldinger

– Det tar tid å rette prøver og gi elevene framovermeldinger som skal løfte dem videre. Elevene er gjerne mer opptatt av karakterer enn hva som skal til for å gjøre det bedre, sier Karina.

– Når elevene får tilbake en ferdig rettet prøve, lenge etter prøven ble gjennomført, er de ikke lengre på samme sted mentalt. Høyst sannsynlig jobber de med et nytt tema, og de husker ikke helt hva prøven handlet om. Umiddelbarheten er nøkkelen, fortsetter Karina. Hun mener at digitale, selvrettende prøver gir elevene den umiddelbarheten de trenger, slik at de kan justere seg og lære av vurderingssituasjonen.

Skriftlig kommunikasjon i matematikk

Videre mener Karina at man ikke skal undervurdere skriftlig kommunikasjon oppi det hele. – Skriftlig kommunikasjon er ikke like umiddelbart, og dette brukte jeg en del tid på, forteller hun. Hun forteller at hun lagde et skriftlig løsningsforslag som elevene fikk utdelt rett etter prøven var gjennomført. Dermed kunne de evaluere sin egen skriftlige besvarelse og utregning sett opp mot lærerens løsningsforslag.