Slik skaper du Mattegøy i klasserommet

Hvordan kan du oppnå aktiv læring på elevenes premisser? Hvordan kan du bruke variasjon og lek i undervisningen til å skape matteglede?

– Variasjon i undervisningen er utrolig viktig for å skape et godt faglig fundament, gode mestringsopplevelser og matteglede, forteller Karina Velten.

Hun har 16 års erfaring som lærer. Nå jobber hun med å kurse lærere i matematikkdidaktikk og god didaktisk bruk av Campus Inkrement.

– Vi er veldig opptatt av at elevene skal være aktive i læringen. Aktiv læring og dybdelæring henger jo sammen, begynner hun.

– Jo flere varierte metoder en elev lærer å bruke, og jo mer eleven kan bruke seg selv i læringen, jo mer fester læringen seg i lengden, forklarer Karina.

Hun mener at variasjon, mestring og læringsglede er viktige forutsetninger for å kunne gå i dybden.

– Vi må ha det gøy når vi lærer, og elevene må selv være delaktige, fastslår Karina.

Tidkrevende å skape variasjon

Få vil være uenige i at variasjon i undervisningen er bra, men hvordan skal man få tid til alt?

– Å skape variert undervisning tar tid. Det krever ofte mye forberedelse og at man leter etter godt innhold fra forskjellige kilder, sier Karina.

Hun erfarer at mange ikke har oppdaget alt det varierte innholdet som ligger klart i Campus Matte.

**Mange muligheter:** Karina Velten kurser lærere over hele landet i matematikkdidaktikk og god bruk av Campus Matte. Læreverket er ypperlig til stasjonsundervisning, forteller hun.

– Jeg holder ofte kurs for lærere som får aha-opplevelser når jeg modellerer med innholdet fra læreverket. Å bruke de ulike verktøyene til stasjonsundervisning er en favoritt for mange, forteller hun.

Ifølge Karina er det enkelt å gjennomføre stasjonsundervisning med det du har liggende klart i Campus.

Stasjonsundervisning muliggjort i hver time

– Se for deg at du deler klassen din i fire grupper, og at dere skal jobbe med brøk. Da kan du ha fire ulike stasjoner med forskjellige innfallsvinkler til fagstoffet, og det krever veldig lite tid til forberedelse, forklarer Karina.

Stasjonene fyller hun denne gangen med henholdsvis videoforelesning, MatteLabb, en aktivitet og en off-piste-oppgave. Alt ligger klart i læreverket.

**Varierte innfallsvinkler:** I webinaret «Aktiv læring med Mattegøy» for 1 –4 og 5 –7 viser Karina hvordan du kan bruke videoforelesning, MatteLabb, en aktivitet og en off-piste-oppgave i stasjonsundervisning.

– På den første stasjonen sitter elevene med hver sin enhet og høretelefoner. Jeg har delt ut en videoforelesning i forkant, og hvis de blir ferdige, skal de snakke sammen om innholdet, forklarer hun.

Selv om Karina ofte bruker videoforelesningene som en forberedelse til timen, mener hun de også kan brukes på flere måter.

– Elevene kan fint se videoforelesningen etter at de har prøvd seg på noen oppgaver eller en aktivitet. Uten det grunnleggende fra videoforelesningen kan de andre oppgavene oppleves enda mer utforskende, forteller hun engasjert.

Øving og aktivitet

På Karinas andre stasjon møter elevene MatteLabb. Her får de mengdetrening med oppgaver knyttet til temaet de jobber med.

– MatteLabb er helt supert som en av stasjonene. Elevene øver når de løser oppgavene knyttet til temaet vi jobber med. Klarer de å forbedre tiden sin, er de ekstra stolte, forteller hun.

På tredje stasjon lar elevene skjermen ligge. Her har Karina lagt frem en aktivitet fra læreverket.

– Mange lærere vet ikke at Campus Matte 1 –4 og 5 –7 har aktiviteter i PDF til hvert av kapitlene. Elevene kan spille «Pannetall» eller «Summen er», og nesten glemme at de regner og øver på ulike strategier underveis, smiler Karina.

Oppgavesamlingens skjulte skatt

Fjerde og siste stasjon er viet til det Karina beskriver som oppgavesamlingens skjulte skatt.

– Off-piste-oppgavene er undervurdert i Campus. Du finner dem nederst i hver av oppgavesamlingene, markert med en gul trekant, forklarer hun.

Off-piste-oppgavene er åpne oppgaver som kan løses på flere ulike måter.

– På siste stasjon legger jeg frem en off-piste-oppgave, blyant og papir. Flere føringer gir jeg ikke. Om elevene velger å samarbeide eller jobbe alene, og hvilken måte de vil løse oppgaven på, er helt opp til dem, forteller hun.

Runde av med en diskusjon?

Hvis det er mer tid til overs, pleier Karina å runde av timen med en diskusjonsoppgave.

– Matematisk diskusjon er en fin måte å oppsummere læringen på. Elevene får anledning til å resonnere, argumentere og snakke matematikk, forteller hun.

Også diskusjonsoppgavene finner hun ferdiglaget i Campus, tilknyttet hvert eneste tema.

– Når elevene har jobbet med temaet på mange forskjellige måter, så pleier den påfølgende diskusjonen å bli ordentlig livlig, smiler hun.

I løpet av en økt har elevene jobbet med fagstoffet på flere varierte måter: De har sett video og løst kontrollspørsmål, brukt ulike strategier for å løse oppgaver i MatteLabb, samarbeidet om en aktivitet og løst en off-piste-oppgave på sitt nivå. I tillegg får de rundet av med å diskutere fagstoffet i mindre grupper og i plenum.

– Campus Matte har så mye innhold knyttet til hvert eneste tema! Derfor kan du lett gjennomføre varierte økter uten å bruke masse tid på forberedelse, avslutter Karina.