Tettere relasjon til elevene
Ylva Maczko Larsen har erfaring med omvendt undervisning fra både praksis og forskningen sin side. -Det er så feil at elevene skal sitte og slite med de vanskeligste oppgavene hjemme, når vi på skolen ha mulighet til å hjelpe dem, mener matematikklæreren.
“Begge parter får mer ut av timene, elevene føler seg mer motiverte og lærerne opplever at elevene er mer engasjerte. Tilbakemeldingene fra elevene i begge klassene har vært positive, og ingen av elevene har ytret at de vil gå tilbake til den ”tradisjonelle” undervisningsformen. Tiden som lærerne har til hver elev er en stor motivasjonsfaktor, man blir både bedre kjent med elevene og man får bedre innsyn i hvor de ligger i faget,” lyder et utdrag fra avslutningen i Ylvas studie.
Våren 2016 hadde hun jobbet flere år som lærervirkar i blant annet matematikk ved siden av lærerstudiene. På Re Videregående skole brukte de omvendt undervisning ved hjelp av Campus Inkrement, noe som vekket en interesse hos lærerstudenten.
Det er så mange som sliter i matematikken, og jeg så at Campus Inkrement kan hjelpe dem som trenger det mest
-Når jeg skulle skrive bacheloren min hadde jeg lyst til å ha et fokus på matematikk, og omvendt undervisning fikk jeg lyst til å finne ut mer om. Det er så mange som sliter i matematikken, og jeg så at Campus Inkrement kan hjelpe dem som trenger det mest, forklarer hun.
Resultatet ble en studie av omvendt undervisning som ressurs i matematikkfaget, hvor Ylva har undersøkt både fordeler og utfordringer ved undervisningsmetoden.
Tilpasse klassedynamikken
Ylvas funn viser til at det er viktige å tilpasse undervisningsmetoden til den enkelte klasse for å få det til å fungere. “Ingen klasser eller elever er like, og derfor må du kanskje endre litt på formen fra klasse til klasse,” skriver hun.
Hun belyser også at metoden må gis litt tid for at elevene skal bli vant til en annen måte å jobbe på.
-Det tar gjerne litt tid, som med alt annet som er nytt. Man må øve det inn og gjøre det tydelig for elevene hva som forventes av dem når de skal se undervisning hjemme. Jeg tror man både må klargjøre elevene, samt gi det litt tid, en innkjøringsfase. Det kan fort ta en måned før absolutt alle er med og forstår hvordan det fungerer, forklarer hun.
Fungerer godt i praksis
Ylva er dog ikke i tvil etter hun både har studert metoden, samt anvendt den i klasserommet med gode resultater.
-Å bruke det i praksis var veldig sammenfallende med hva jeg fant ut i oppgaven min. Jeg så raskt at vi fikk gjort så mye mer matematikk. Med tradisjonell undervisning ble det så fort en standard med å forklare ved tavla, så løse litt oppgaver, og vipps var timen ferdig og de vanskeligste oppgavene må elevene gjøre hjemme. Med omvendt undervisning får jeg mye mer tid til å gå rundt til elevene, forklarer hun.
Jeg så raskt at vi fikk gjort så mye mer matematikk
Matematikklæreren mener hun får en tettere relasjon, og blir mer som en veileder for sine elever.
-Jeg får en mye tettere relasjon til elevene mine. Vi får mer samtale én til én, og jeg føler samtidig jeg har en helt annen oversikt over klassen. Elevene bruker det de har lært hjemme, så jobber vi sammen i klasserommet, forklarer hun.
Campus Inkrement har vært et naturlig valg for Ylva når hun har snudd rundt på undervisningen.
-Jeg kjenner noen som lager egne videoer og gir tilgang til disse alene. Det er vel og bra, men da får man jo ikke alt som finnes på Campus, for eksempel med at man kan se om elevene har sett videoen, og at de kan stille spørsmål til neste time. Campus Inkrement har liksom full pakke, smiler hun.
