Slik får du elevene til å sette ord på matematikken

Med Campus Diskusjon får du elevene til å være aktive og å sette ord på matematikken. Økt forståelse og interesse for faget er noe Lektor Thue trekker frem som gevinster av læringsaktiviteten. Hvordan han gjennomfører diskusjoner i klasserommet kan du lese mer om her.

-Det å snakke om og diskutere matematikk skaper god læring. Campus Diskusjon er et digitalt hjelpemiddel for muntlig aktivitet i klasserommet og en viktig del av Campus Matte. Her får elevene fremvist en oppgave på tavla som de diskuterer løsningen på i par. Hver elev sender så inn et svar gjennom mobil eller PC, mens du som lærer får opp en oversikt over svarene underveis. Når alle har avgitt et svar kan vi starte en diskusjon rundt hva som er korrekt. Dette utfordrer elevene på å forklare hvordan de tenker, i tillegg til å skape felles læringsaktivitet i klasserommet, forteller Thue

At diskusjonene fungerer svært godt for å fange opp hva som er forstått og misforstått av elevene om det aktuelle temaet er noe av det han trekker frem som mest essensielt. Hvor lang tid han bruker på diskusjon i klasserommet avhenger av klassen og behovet.

Diskusjonene fungerer svært godt for å fange opp hva som er forstått og misforstått

-Et eksempel på hvordan Campus Diskusjon kan brukes er hvordan jeg har anvendt det når leksene hadde vært om serielån i en klasse med 1P matematikk. Her svarte mange elever gjennom Campus at de synes det var mange ord og begreper det var vanskelig å få kontroll over, samt at de ønsket seg forklaring på hvordan man regnte på temaet. Jeg lagde dermed en diskusjon med fem ulike oppgaver:

-De to første påstandene hadde nesten alle rett, mens de to neste klarte omtrent halvparten av elevene, og dermed fikk jeg avdekket hvor «hullet» lå. Videre jeg fikk noen av de elevene som hadde skjønt det til å forklare dette for resten av klassen. I praksis blir dette å gjenfortelle innholdet av leksa, men i stedet for at læreren gjør det, må alle elevene først forsøke å huske og skjønne innholdet fra leksa, for så å avgi et svar etter beste evne, og til slutt, dersom de har skjønt det, forklare det for resten av klassen, forklarer Thue før han forklarer neste diskusjonsoppgave:

-Dette klarte hele klassen ganske bra, men da jeg utfordret en av elevene på å forklare hvorfor det var sånn så hun bare rart på meg og sa: ”Det er vel ikke noe å forklare, jeg husker at formelen så slik ut.” Dermed fikk vi en fornuftig samtale rundt forskjellen på å huske og forstå en formel, forklarer han.

Videre ble følgende oppgave tatt i bruk.

- Her hadde omtrent 80% av elvene rett svar, og jeg kunne da velge en av de ellers svakere elevene til å forklare hvordan hun hadde kommet frem til dette svaret. Med Campus Diskusjon kan man velge å klikke på hvert svar for å vise hvem som har avgitt svaret. Gjør jeg dette så pleier jeg nesten alltid å velge det mest populære svaret, vise hvem som har svart det, og be en av dem om å forklare hva de har gjort. Når så mye som 80% av klassen har svart det samme som dem, tør de nesten alltid forklare hva de har gjort, selv om de ellers ikke ville turt det. Dette er en kjempefin måte å dra med alle elevene i muntlig aktivitet, ikke kun dem som vanligvis er mest frempå, forteller Thue.

-Fjerde oppgave var den naturlige fortsettelsen av tredje oppgave:

- I denne diskusjonen skjedde det noe veldig morsomt: 80% av elevene svarte 41 600 kr. Uten å tenke meg om, ba jeg en av disse elevene om å forklare hva han hadde gjort, og han fortalte da at han hadde regnet ut at rentene var 4% av avdraget og at han hadde summert renter og avdrag. De fleste elevene nikket anerkjennende selv om noen påpekte at man også kunne bruke vekstfaktor. Imidlertid var det en jente som rakk opp hånda og var uenig med alle de andre. Hun mente at rentene måtte være 4% av lånet, og fikk derfor i stedet 72 000 kr. Det ble mye ståhei før vi endelig måtte la Campus avsløre fasiten, og det viste seg at hun hadde helt rett selv om hun var alene om svaret sitt, forteller han.

-Siste diskusjonsoppgave så slik ut:

- Selv om dette er en oppgave som burde være enkel, var det 30-40% som ikke klarte den. Overraskende mange trodde at rentene brukes til å betale ned lånet. Igjen fikk jeg noen som hadde skjønt det til å forklare dette for de som fortsatt ikke hadde fått det på plass, forteller Thue.

-Etter at diskusjonen var ferdig kunne elevene jobbe med de oppgavene de selv ville i boka. De som stort sett hadde fått rett svar valgte vanskelige oppgaver bakerst, mens de som strevde valgte lettere oppgaver som lignet på dem vi hadde gjort i diskusjonen, forklarer han.

Verdien av å oppdage hva elevene ikke forstår

Lektoren forteller at i mange tilfeller har alle skjønt alt, og da kan både han og elevene være trygge på at det bare er å fortsette videre i temaet eller starte på noe nytt. Når det derimot ikke er slik understreker han verdien av å oppdage hva elevene ikke forstår og få alle aktive i klasserommet.

-I dette tilfellet med serielån var det ikke slik at alt satt helt enda, og da vi brukte mer enn en skoletime på å diskutere rundt disse fem spørsmålene. Det tar mye tid, men igjen var dette en skoletime hvor elevene var muntlig aktive nesten hele tiden og jeg mener derfor det uten tvil var verdt den tiden det tok. Andre ganger bruker vi mye mindre tid på diskusjon, og mer på oppgaveløsning, forteller Thue.