Hvordan bruker Ane mer tid på pedagogikken og mindre tid på planlegging?

Bruker du mye tid på planlegging, retting av lekser og å lage undervisningsoppgaver? Det gjør ikke barneskolelærer Ane Lunden Hustad. Læreverket Campus Matte gir henne tid til å se hver enkelt elev. Les hvordan Ane tilpasser undervisningen ut fra dagsformen til elevene og fremgangen deres.

Det er fredag ettermiddag, og Ane er full av energi etter en god uke med klasse 6A. Men før hun tar helg, skal Ane legge noen planer for uka som kommer. Da skal elevene gå i gang med et helt nytt tema: vinkler.

Ane trenger ikke å bruke mye tid på å planlegge de kommende øktene eller lage oppgaver, for Campus har laget opplegget ferdig for henne. Dette mener hun er positivt for elevene.

- Jo mer jeg sitter bak en pult, desto mer taper elevene på det. Alle lærere kan ikke sitte og lage sine egne årsplaner og oppgaver. Vår tid bør brukes på elevene. Campus frigjør tid som jeg kan bruke på å gi elevene mer oppmerksomhet, og jeg kan ha mer fokus på det pedagogiske fremfor planlegging, forteller Ane

Dette er noe skolen også tilrettelegger for. En annen lærer på trinnet bestemmer tema for undervisningen og finner ressurser som kan brukes, mens Ane tilpasser undervisningsmetoden ut fra elevenes dagsform og fremgang.

Som forberedelse til mandagens mattetime får elevene som hjemmearbeid å se en videoforelesning om vinkler i Campus. Når elevene stiller forberedt til timen, får Ane mer tid til å variere undervisningen og metodene hun bruker, slik at hun får med alle elevene.

Ane pleier også å forme mattetimen ut fra dagsformen til elevene.

- Jeg kunne aldri ha laget en timeplan uken før og holdt meg til den. Det tror jeg aldri jeg har gjort noen gang. Jeg vet hvilket tema de skal jobbe med, men hvordan vi skal jobbe med, det vet jeg ikke før jeg har sett elevene den dagen, forklarer Ane

Hvordan gjør Ane dette i praksis?

Barneskolelæreren tar oss med inn i klasserommet og viser oss hvordan hun typisk legger opp et par undervisningsøkter med fokus på aktiv læring, diskusjon og oppgaveløsing.

Det er mandag morgen, og Ane ankommer skolegården ved Landvik skole. Et par av elevene kommer løpende bort til henne og forteller hva de opplevde i går og hva som har skjedd så langt i dag. Energinivået er på topp, og de er klare for en ny skoledag. Ane får øye på en annen elev. Han sier «hei» med et sukk og er ikke særlig pratsom.

Det ringer inn, og elevene går i gang med sin faste rutine. De setter seg ved plassene sine og leser eller løser Sudoku i ti minutter. Elevene får roet seg litt, og Ane får en pekepinn om hvor elevene er i dag.

- De første minuttene, både før timen begynner og de første minuttene etter timen, de er egentlig de viktigste for meg. Det er da jeg har tid til å se «Hvor er vi i dag? Ligger de med hodet på pulten, eller går skravla i ett?» Hva vi gjør i timen er egentlig basert på de minuttene, forklarer Ane.

Fysiske oppgaver får opp energinivået

I dag er det mange hoder på pulten, så Ane bestemmer seg for å sette i gang med en fysisk oppgave for å få opp energinivået. Elevene er allerede litt forberedt til timen, siden de har sett videoforelesninger hjemme. Da passer det fint med en aktivitet for å lære stoffet på en annen måte.

Ane ber elevene reise seg og sier: «Jeg er 0 grader». Elevene stiller seg opp og ser rett mot Ane. «Nå står vi i 0. Men nå vil jeg at dere skal vri 90 grader til venstre.» Elevene snur seg fysisk, og Ane spør: «Hva hvis dere skal vri dere 360 grader, da?» Og så snurrer elevene seg rundt.

En typisk mattetime består av diskusjon, oppgaveløsing og praktisk matematikk

Ane forklarer at å lære matematikk på denne måten er karakteristisk for klassen hennes.

- Vi gjør veldig mye forskjellig i mattetimene. Da vet elevene at på et eller annet tidspunkt i løpet av uka så jobber vi på deres måte. Og hvis de ikke skjønner det i timen på mandag, så betyr ikke det at de ikke kommer til å skjønne det på onsdag, forteller Ane.

Etter å ha fått en god introduksjon til vinkler går elevene i gang med diskusjonsoppgaver i Campus Matte. Ane deler klassen inn i par og gir dem tid til å diskutere oppgaven, som står på tavla, seg imellom. Det er god plass mellom pultene, og flere elever tøyer og bøyer litt på gulvet mens de forklarer for læringspartneren hvordan de har tenkt. Litt bevegelse hjelper dem å holde konsentrasjonen oppe.

«Hvis du har forklart det til noen, får du det mer under huden»

Etter en liten stund kommer elevene opp to og to og forklarer hvordan de har tenkt til resten av klassen. Her er målet at flest mulig elever skal stå foran klassen og forklare hvordan de har løst oppgaven.

- Det er noe med at hvis du har forklart det til noen, så får du det litt mer under huden, enn hvis du bare har hørt noen snakke om det, forklarer Ane.

De avslutter diskusjonsøkten ved å oppsummere hva de ulike parene har kommet frem til.

Videoforelesninger i Campus Matte frigjør tid til diskusjon

Omvendt undervisning gjør at Ane kan være fleksibel i sine undervisningsmetoder. Hun forteller at selv om «vinkler» er et nytt emne, kan de få i gang en ganske god diskusjon, fordi elevene har sett videoforelesning hjemme i Campus Matte.

- Omvendt undervisning hadde jeg ikke kunnet gjøre uten Campus. Og det er fordi jeg rett og slett ikke har tid. At vi kan diskutere så mye i klassen, er et resultat av at omvendt undervisning legger til rette for at elevene er forberedt når de møter i timen. For du kan ikke diskutere noe de aldri har hørt om, forteller Ane.

Økt selvtillit med tilpassede oppgaver

Ane avslutter timen med å minne elevene på videoforelesningen og oppgavene de må gjøre i Campus til i morgen.

De fleste elevene til Ane er glade i å få hjemmearbeid i Campus, fordi de har tilgang til oppgaver på ulike nivå, sortert i forskjellige løyper i læreverket. En elev forteller: «Jeg kan begynne på grønn løype hvis jeg føler meg usikker, og hvis jeg da ser at dette var lettere enn jeg trodde, så går jeg over på rød løype.»

- Bare det å vite at grønn løype finnes, er beroligende for mange, og er med på å gi elevene bedre selvtillit når det gjelder matte, forteller Ane.

Timen er over, og Ane setter seg ved pulten. Hun tildeler elevene noen videoforelesninger og oppgaver til timen i morgen. Her trenger hun ikke å bruke mye tid, fordi Campus har laget opplegget ferdig for henne.

Selvrettende hjemmearbeid fremmer læring

Det er en ny dag, og elevene setter i gang med sin faste leserutine. Ane får et overblikk over hvordan elevene ligger an etter å ha tatt en rask kikk på rapporten over hjemmearbeidet de gjorde i Campus i går. Hun skal legge opp timen i dag ut fra hvordan gårsdagens hjemmearbeid har gått.

- Det at hjemmearbeidet i Campus rettes umiddelbart, gjør at jeg har en realistisk mulighet til å bruke leksene til å faktisk fremme læringen til elevene. Og som en av elevene sa: «Vi bryr oss ikke en uke etterpå. Jeg bryr meg akkurat der og da.» Den øyeblikkelige responsen elevene får i Campus på hvordan leksene har gått, er minst like viktig for dem, forklarer Ane

Elevene stortrives med å lære av hverandre

Ane ser over kontrollspørsmålene i Campus og får umiddelbart vite om elevene skjønte det de gikk gjennom i går, eller ikke. I dag ser hun at omtrent halvparten av elevene ikke henger helt med. Og det er jo ikke rart når de holder på med et helt nytt tema. Når lesestunden er over, spør Ane klassen: «Hva er vanskelig med dette?» Dette er fast rutine og gir Ane en pekepinn om hvordan hun bør legge opp undervisningen den aktuelle dagen.

En hånd skyter i været, og en elev svarer: «Jeg syns det er vanskelig å huske på: hva er spiss vinkel, hva er rett vinkel, og hva er stump vinkel?»

En annen elev sitter på kanten av stolen og henger seg øyeblikkelig på: «Det syns jeg er vanskelig også!» Han nikker til den andre eleven.

Fremfor å svare elevene, deler Ane klassen inn i to og to. De får i oppgave å komme opp med huskeregler for de ulike vinklene sammen. Etterpå presenterer parene huskereglene sine for resten av klassen.

- Ofte finner de på egen hånd bedre huskeregler enn det jeg gjør. Så her blir det mye diskusjon, og det åpner opp for at de kan lære hverandre ting, forklarer hun

Timen avsluttes med spillet Just Dance på storskjerm, og Ane og elevene danser løs. De smiler, tuller og ler, og det er tydelig at denne klassen stortrives sammen.

Hvordan bruker Ane mer tid på pedagogikken og mindre tid på planlegging?

Klassens trivsel er avgjørende for hvordan Ane kan gjennomføre undervisningen.

- Å kunne gjøre så mange ulike aktiviteter i klasserommet krever at elevene er trygge på hverandre, at de er trygge på seg selv, og at de er trygge på oss voksne på skolen, forteller Ane.

Derfor er det svært viktig for Ane å ha tid til hver enkelt elev. Campus Matte gjør det enklere for henne både å se og bruke tid på elevene sine. Videoforelesningene i Campus gjør at elevene kan stille forberedt til timen, og at tiden i klasserommet blir frigjort til andre aktiviteter. Elevene til Ane får da god tid til å diskutere nye temaer, løse oppgaver og lære av hverandre. De får også mulighet til å danse og tøyse sammen, som bidrar til større trygghet blant elevene. I tillegg er oppgavene i Campus både selvrettende og tilpassede. Derfor kan Ane forme undervisningsopplegget etter hvordan hver enkelt elev faktisk ligger an, og enkelt fange opp elever som trenger litt tettere oppfølging eller større utfordringer.