Fra endringsskepsis til nytenking

Konservativisme og endringsskepsis blant både lærere og elever er noe Arild Knutsen mener er en realitet ved mange skoler. Med grunntanken om at matematikkundervisningen i den norske skole trenger å fornyes, undersøkte han og fem medstudenter ved PPU hvordan overgangen til omvendt undervisning blant annet kan påvirke elevens læringsutbytte.

-Vi erfarte at det kan være utfordrende å få alle elevene til å se videoene i forkant av timene fra starten av. De må komme inn i nye rutiner og forstå at dette forventes på lik linje med tradisjonelle hjemmelekser. Ellers er nok en av de største utfordringene motstanden blant både elever og lærere for å prøve noe nytt. Konservativismen står sterkt og mange lærere er redd for å ødelegge et undervisningsopplegg de opplever fungerer bra og som er godt etablert ved å innføre noe nytt. Denne konservative holdningen opplever jeg at finnes hos både lærere og elever, forteller Knutsen.

Sammen med medstudenter fra PPU ved NMBU gjennomførte han høsten 2016 et pedagogisk utviklingsprosjekt om omvendt undervisning. Med tittelen: ”Hvordan endres strukturen på undervisningen ved overgang til omvendt undervisning?” ble det gjort undersøkelser ved flere skoler hvor metoden ble implementert. De ønsket også å finne ut hvordan metoden påvirket elevenes læringsutbytte.

-Jeg hadde veldig lyst til å skrive en oppgave om omvendt undervisning, så jeg diskuterte det med noen av mine medstudenter og de synes det virket spennende. Sammen har vi sett spesielt på hvordan lærerens rolle og strukturen på timen endres ved undervisningsformen, forteller Knutsen.

Samarbeidslæring

Selv om oppgaven ikke har omfang til å trekke bastante konklusjoner viser funnene at den åpenbare endringen i strukturen frigjør tid i klasserommet som burde brukes på samarbeidslæring, og gjerne problemløsing i grupper.

-Jeg vil si at jeg har erfart at når elevene samarbeider utvider de sin proksimale sone slik som Vygotsky mener. Når elevene jobber sammen lærer de mer, og de flinke elevene kan også lære bort til de som er svakere. Mange skjønner ikke hvor mye de lærer av å lære bort til andre, mener mattelæreren.

Selv har Knutsen vært lærer i rundt tre år etter en fartstid på 30 år i næringslivet. Det siste året har han selv brukt omvendt i flere av sine klasser ved Ullern videregående skole.

-I egen undervisning varierer jeg mellom å la elevene sette seg i grupper etter eget ønske og at jeg deler dem inn etter hva jeg tror fungerer best. De liker nok best å velge selv, men trives med variasjonen. Variasjon tror jeg er viktig i omvendt undervisning generelt; at man ikke bare regner oppgaver, da tror jeg de fleste vil miste både fokus og motivasjon, sier han.

Diskusjon - en kritisk del

-Vi hadde Thue på besøk for ikke så lenge siden, og da viste han oss diskusjonsverktøyet i Campus. Den har vært en åpenbaring for meg, ettersom dette er en kritisk del av det å drive med omvendt undervisning og noe av det jeg har slitt mest med å få til å fungere. Det er mulig å kjøre kun videoer hjemme og oppgaver på skolen, men dette er ikke bra i lengden og elevene trenger variasjon. Det er derfor det er så viktig at vi får til denne diskusjonen som jeg erfarer at fungerer effektivt og bra. Det er bedre at vi bruker tiden på diskusjon mellom elevene enn at læreren gjennomgår stoffet foran klassen, forteller han.

Knutsen er en av flere lærere ved Ullern som benytter seg av metoden, og flere er nysgjerrige på hvordan man kan snu rundt på undervisningen på en god måte.

Det er mye bedre at teorien da blir gjennomgått av elevene enn av meg

-Jeg har introdusert diskusjonsmodulen for flere andre lærere og opplever at vi får til gode diskusjoner. Det er mye bedre at teorien da blir gjennomgått av elevene enn av meg, mener mattelæreren.

Endringsskepsis

Gjennom både resultatet fra oppgaven i PPU og egne erfaringer forteller Knutsen om en endringsskepsis som han opplever at setter en brems for å fornye undervisningen.

-Jeg tror først og fremst konservatisme er et nøkkelord. Mange lærere vil ikke endre et opplegg de opplever at fungerer. De har kanskje mye erfaring og er trygge med måten de jobber på, men føler de beveger seg ut på tynn is hvis de skal starte med noe nytt de ikke har opparbeidet seg den samme erfaringen om, forteller han.

Mange lærere vil ikke endre et opplegg de opplever at fungerer

-Så er det jo også noen som ikke helt tror på konseptet eller skjønner hva det dreier seg om, og dette leder selvsagt til en motvilje. Jeg tror mye kan være basert i frykten for merarbeid ved endring. Det er klart at i starten krever det ekstra arbeid for å finne de videoene man ønsker å bruke og å sette det hele i system, men i lengden opplever jeg å ha mer tid til å følge opp elevene, forteller Knutsen.

Matematikklæreren ser også tydelig at fokuset flyttes mer fra læreren og over på elevene, og at enkelte kan ha en skepsis vedrørende denne endringen.

Som lærer er jo min rolle å sørge for at elevene lærer best mulig, og da er det helt naturlig at de skal være i sentrum, og ikke jeg

-Jeg tror også det kan handle om, og dette har jeg hørt flere andre lærere si, at læreren selv liker så godt å stå ved tavla og undervise. Da er det læreren som har hovedrollen i klasserommet, mens med omvendt undervisning setter vi fokus på eleven. Som lærer er jo min rolle å sørge for at elevene lærer best mulig, og da er det helt naturlig at de skal være i sentrum, og ikke jeg. Jeg må kanskje i større grad spille annenfiolin, men jeg mener elevene lærer mer ved bruk av omvendt undervisning, sier Knutsen.

Tørre å satse

Avslutningsvis i oppgaven konkluderer Knutsen og medstudentene med at tid er en kritisk faktor, og at både lærere og elever må være litt tålmodige i oppstartsfasen. Deres erfaring er også at elevene blir stadig mer positive til metoden og føler læringsutbyttet deres er høyere ettersom tiden går.

-Det er mange lærere som bare begynner litt med omvendt undervisning fordi de ikke helt tørr å gå ”all in”. Da blir det liksom verken fugl eller fisk av det. Man må gå inn for det og ha tro på det selv hvis man også skal få med seg elevene, mener Knutsen.

Vi må tørre å tenke nytt

-Jeg tenker at det er viktig å være litt tålmodig når man skal i gang med metoden. Du må ha tro på det, og du må forstå at det tar litt tid å komme i gang. Det er akkurat som at elevene må ha tro på at de kan få til noe, på samme måte må du som lærer ha tro på at metoden kan fungere. Jeg byttet selv over til omvendt undervisning i en alder av 58 år, og jeg må si jeg er litt overrasket over hvor mye konservative holdninger det er blant mange lærere. Med tanke på min alder skulle man kanskje tro at jeg ikke ville være den første til å snu rundt på undervisningen. Jeg opplever også at elevene er konservative i forestillingen de har om hvordan skole og undervisningen skal være. Vi må tørre å tenke nytt, forteller Knutsen engasjert.

I oppgavens konklusjon vektlegger Knutsen og medstudentene også at hver klasse er forskjellig, og at ulike grep vil fungere i ulike klasser. Likevel mener de oppgaven belyser at det å snu klasserommet opp ned er en god strategi for å møte elevens forutsetninger og læringsbehov.