Bedre kroppsøving med omvendt undervisning

Universitetslektoren Ove Østerlie ved NTNU har forsket på bruk av omvendt undervisning i kroppsøving. Resultatene er positive og dommen hans er klar: Elevenes kunnskapsnivå og motivasjon øker og faget blir bedre ved bruk av undervisningsmetoden.

Ove Østerlie Økt utbytte: Universitetslektor ved NTNU Ove Østerlie har forsket på bruken av omvendt undervisning i kroppsøving og fått svært positive resultater.

Når jeg begynte å jobbe på HiST fikk jeg mer tid og ressurser til å kunne forske på omvendt undervisning, og se hvordan dette kunne fungere i praktisk-estetiske fag. Tanken var om vi kunne øke kunnskapen i disse fagene hvor det i dag er veldig lite fokus på teori. Kompetansemålene blir i mange tilfeller glemt bort, forklarer Østerlie.

Kompetansemålene blir i mange tilfeller glemt bort

Østerlies kurs finner du her på Campus Inkrement.

Testet 200 elever

I 2014 startet universitetslektoren et forskningsprosjekt hvor tre ungdomsskoler, ti lærere og rundt 200 elever deltok. Basert på kompetansemålene på ungdomstrinnet lagde Østerlie videoer til temaene utholdenhet, styrke og koordinasjon med tilhørende spørreskjemaer og øktplaner.

-Jeg lagde video og øktplan for utholdenhet, styrke og koordinasjon. I tillegg skrev jeg en lærerveiledning til hvert av de tre emnene, slik at lærerne fulgte samme program. Til sammen ble rundt 500 spørreskjemaer besvart av 200 ulike elever, forteller Østerlie.

Så vidt han vet hadde ingen av lærerne prøvd undervisningsformen fra før, og Østerlie var derfor i tvil om det var han selv eller dem som burde gjennomføre undervisningen i løpet av prosjektet. Det ble til at lærerne underviste selv, noe som fungerte veldig bra i følge Østerlie, til tross for manglende erfaring med omvendt undervisning.

Kroppsøving - et kunnskapsfag

-Kroppsøving på ungdomstrinnet er i dag hovedsakelig et avbrekk fra alle de andre teoretiske fagene man har. Det er mye fokus på elevaktivitet, og mindre fokus på kunnskap, forklarer universitetslektoren, som mener dette er et stort problem.

-Tilbakemeldingene jeg får er at lærerne ønsker å lære elevene mer, men de vil ikke ta elevene ut av gymsalen og inn i klasserommet, ettersom de da mister tiden til aktivisering. Lager de små videoer elevene kan se i lekse så blir ikke dette noe problem, og man får kombinert teori og det praktiske i faget, forklarer han.

Tilbakemeldingene jeg får er at lærerne ønsker å lære elevene mer, men de vil ikke ta elevene ut av gymsalen og inn i klasserommet

Gjennom Østerlies forskningsprosjekt fikk elevene i lekse å se en video om temaet de skulle ha neste time. Med denne forberedelsen økte elevenes motivasjon og mestringsfølelse.

-Prosjektet hadde en stor effekt på motivasjonen til elevene. I forkant av timen visste de hva som skulle skje, og også hva målet for neste time var. Dette førte til en økning i deres kunnskapsnivå, og alt i alt lærte de mer enn hva de gjorde med tradisjonell undervisning. Når elevene i forkant lærer om hva de skal gjennomføre i neste økt, øker også mestringsforventningene deres, og de har troen på at de kan klare mer, forklarer Østerlie engasjert.

Med omvendt undervisning mener jeg man kan forebygge frafall og skape større trivsel og mer motivasjon

Universitetslektoren har troen på at omvendt undervisning både kan øke mestringsfølelsen i faget, men i sammenheng med dette, også forhindre at ungdommene dropper gymtimene.

-Fraværet i faget er dessverre for høyt, spesielt på videregående skole. Med omvendt undervisning mener jeg man kan forebygge frafall og skape større trivsel og mer motivasjon, forklarer han.

Med hele Asia som målgruppe

Østerlies studier har vekt oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser, og i løpet av de neste månedene skal han spre sine erfaringer i både Asia og USA.

-Jeg skal til Tokyo i midten av februar, så det blir veldig spennende. Der skal jeg ha et innlegg om prosjektet på en konferanse som omhandler nettopp undervisning i kroppsøving. I Asia ønsker de å reformere utdanningen i faget, og de ser på omvendt undervisning som en av flere mulige og innovative metoder for å gjøre dette. De har i dag samme problemstilling som oss i Europa: De leter etter identiteten til faget. Kroppsøving skal være et kunnskapsfag, men det har blitt for idrettslig med fokus på kun aktivisering, påpeker Østerlie.

Universitetslektoren har også levert materiale for å delta på en konferanse i USA i juni, og har mottatt positive tilbakemeldinger som tilsier at det trolig blir en tur vestover også.

Oppfølgingsstudie

I vinter skal han gjennomføre et oppfølgingsstudie for å se enda nærmere på hvordan omvendt undervisning i kroppsøving påvirker elevenes motivasjon i faget.

-Jeg skal bruke de samme lærerne og denne gangen måle enda mer konkret hvordan motivasjonen til elevene påvirkes. Jeg skal intervjue både lærere og elever, og studere forskjellene mellom dem som får tradisjonell undervisning og dem som får omvendt undervisning i kroppsøving.

Østerlie utelukker ikke at han ønsker å jobbe mer med studiene rundt omvendt undervisning, og da gjerne i enda yngre klassetrinn.

-Jeg mener metoden kan brukes i enda større grad, og jeg synes det hadde vært veldig spennende å prøve det ut på mellomtrinnet, fra 5. – 7. klasse, også. Slik som det er i dag får vi et unaturlig skille mellom teori og praksis, der hvor det er noe teori i det hele tatt. Vi må integrere teorien med det praktiske i faget, mener Østerlie.

Ove Østerlies kurs i kroppsøving for ungdomstrinnet finner du her på Campus.